Ekko

«En far og hans lille sønn går tur i fjellet.
Plutselig snubler sønnen og får vondt i foten. Han skriker “aaaah”. Overrasket hører han en stemme som kommer fra fjellet: Aaaah! Fylt av nysgjerrighet roper han: Hvem er du? Men det eneste svaret han får er: “Hvem er du”. Dette gjør ham sint, så han skriker ut: Du er en feiging! Stemmen svarer tilbake: “Du er en feiging”. Han ser på sin far og spør usi…kkert: “Pappa, hva er det som skjer?” “Min sønn”, svarer faren rolig, “Følg med nå”. Så roper han: Jeg beundrer deg! Stemmen svarer: “Jeg beundrer deg!”. Faren roper nok en gang: Du er fantastisk!, og stemmen svarer: “Du er fantastisk!”. Den lille gutten skjønner lite og er fortsatt usikker. Da forklarer faren. “Folk kaller dette ekko, men egentlig er det et bilde på livet. Livet gir alltid tilbake det du gir ut. Livet er et speilbilde av dine handlinger. Hvis du ønsker mer kjærlighet, gi mer kjærlighet. Hvis du ønsker mer godhet, gi mer godhet. Hvis du vil ha forståelse og respekt, gi forståelse og respekt! Hvis du vil ha positivitet, vær mer positiv! Hvis du vil at folk skal være tålmodig og høflig overfor deg, vær tålmodig og høflig! Denne regelen gjelder for alle sider av livet. Det gir deg alltid tilbake det du sender ut. Livet ditt er ikke en tilfeldighet, men et resultat av dine egne gjerninger”.

Bilde: «EKKO» av Theodor Kittelsen

Fem ting det angres på på dødsleiet

Spennende utdrag fra boken : «The Top Five Regrets of the Dying – A Life Transformed by the Dearly Departing» skrevet av den australske sykepleieren Bonnie Ware som har jobbet i flere år med pasienter som har hatt få uker igjen å leve. (ref.Bodø nu) Boka handler om hvordan hennes eget liv ble forvandlet gjennom innsikten i hva de døende angret på i livet. Avisen The Telegraph har trukket ut de fem punktene som ble angret oftest på.

Her er de:

1. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å leve et liv tro mot meg selv, ikke det livet andre forventet av meg.
Dette var det mest vanlige punktet blant de døende
– Når folk innser at livet deres snart er over og ser klart tilbake på det, er det lett å se hvor mange drømmer de ikke har forfulgt, sier Ware til The Telegraph.

2. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde jobbet så hardt.
Dette sa alle de mannlige pasientene, ifølge Ware. De skulle ønske de hadde brukt mer tid på barna og partneren. Også noen kvinner snakket om dette, men ettersom de fleste var fra den eldre generasjonen, hadde mange av dem vært hjemmeværende.

3. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å uttrykke følelsene mine.
Mange har undertrykt følelsene sine. Rett og slett for å unngå konflikt med andre. Ifølge Ware resulterte dette i at de aldri ble den personen de hadde potensial til å bli. I tillegg til at de utviklet sykdommer knyttet til bitterheten de bar på.

4. Jeg skulle ønske jeg hadde holdt kontakten med vennene mine.
– Ofte ville de ikke innse de store fordelene ved gamle venner før uken før de døde og det umulig å spore dem opp. (…) Alle savner venner når de er døende, sier Ware.

5. Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere.
Ifølge Ware ble denne angeren uttrykt overraskende ofte.
– Mange innså ikke før slutten at lykke er et valg. De hadde vært bundet i gamle mønstre og vaner. (…) Frykt for forandring fikk dem til å late som de var fornøyd, mens de dypt inne i seg lengtet etter en skikkelig latter og å ha morsomheter i livet sitt igjen.

Fra artikkelen:
http://bodonu.no/dette-angrer-doende-mest-pa/